Var det så ille?
Den siste tiden har jeg, som dere sikkert har merket på både humøret mitt og oppdateringene mine, vært veldig nedfor. Jeg har vært veldig sur på meg selv og den sommeren som har vært, faktisk så sur og skuffet at jeg glemte hvordan den faktisk var. Den var da ikke så ille? Tidligere i dag lette jeg etter inspirasjon i bloggarkivet mitt - og plutselig havnet jeg midt i sommer månedene juni, juli og august. Jeg var for å være ærlig redd for å tenke tilbake på den tiden, men i steden for å bli trist som forventet, skjedde det noe helt annet. Jeg fikk et lite smil om munnen, begynte å le for meg selv og tenke: hvorfor angrer jeg på denne sommeren, når jeg opplevde så mye fantastisk? Det er så dumt at negative tanker ofte veier mer enn de positive, for nå ser jeg at jeg har vært mye deppa uten grunn.
Det sitatet har fått meg til å tenke meg godt igjennom før jeg gjør noe, for selv om det er viktig å leve i nuet, er det også viktig å tenke på hva som vil skje i fremtiden. Er du ikke enig? Dette innlegget ble nok litt surrete, slik som resten av hodet og hjertet mitt er på denne tiden. Grunnen til at jeg poster dette innlegget er jeg usikker på, men det er vell en blanding av å lufte tankene mine og bli flinkere til å være mer åpen på bloggen. Jeg har lært mye, men jeg har mange ting jeg må lære meg. Jeg må lære meg å ikke male alt svart hvitt, for se? Jeg har vært utakknemlig og gått rundt å tenkt at året 2014? For ett dritt år. Det skulle jeg ha vært foruten. Men nå, i dag? Jeg ville faktisk ikke byttet ut noen av de fantastiske minnene, uansett hvor mye smerte jeg fikk på slutten. Så, da har i hvert fall jeg lært noe nytt i dag!