Tips: hvordan redigere speilvendte bilder

Utrolig mange har lurt på hvordan jeg har redigert bilder som dette:  

…. det er faktisk utrolig lett! Det du først gjør er å åpne bildet du vil gjøre speilvent i nettprogrammet pixlr express

Trykk ”Browse” for å åpne bildet, når du har gjort det kommer det opp en meny nederst, da trykker du ” adjustment ”

.. så ”rotate”

Deretter trykker du på det tegnet som viser to piler som peker motsatt vei av hverandre:

Trykker du på den blir bildet speilvent, slik:

Veldig enkelt og greit! Det du så gjør er å trykke ”Apply” og lagrer bildet der du vil ha det. Husk å lagre det som et annent navn enn det orginale, slik at du har to bilder! Nå er det bare å sette sammen bildene, det kan du gjøre i samme program! Gå tilbake til ”forsiden” og trykk på collage isteden for Browse!

.. så kommer dette opp:

Nå gjenstår det bare å laste opp orginal bildet og det redigerte speilvendte bildet. For å fjerne mellomrommet mellom bildene endrer du tallet som er ved Spacing. Der står det 5, endrer du det til 0 så vil det ikke være en linje og bildene vil gli sammen! Slik:

Synes det er en veldig lett og kul måte å redigere bilder på! Håper dere forsto hva jeg mente, er ikke alltid like lett å forklare! Bare spør om det er flere ting dere lurer på så skal jeg prøve å få svart på det senere! 

Bra og dårlig hair extensions

Som dere sikkert har fått med dere så har jeg brukt flere typer extensions. Jeg har også hatt en anbefaling tidligere om LuxusHair, du kan lese mer om det innlegget her. Jeg har vært veldig fornøyd med håret fra Luxushair, så jeg vil egentlig ikke bruke noe annet. Men da jeg skulle lage “crazy hair” innlegget måtte jeg ha blonde clips, og da rakk vi ikke å bestille fra LuxusHair (enda de bruker kort tid). Så jeg kjøpte noe dritdyrt hår fra Magic. Det håret er det dyreste og dårligste jeg har brukt, det ser fint ut på bildet – det er det blonde håret dere ser, men allerede etter ett bruk så var håret dårlig i festene. Det kjentes også uekte ut, men det står på pakka at det er 100% remy hår. Jeg betalte 1790,- for den pakka – alt for dyrt spør du meg.

Jeg prøvde å klage til Magic, der hørte de på hva jeg sa, men så fikk jeg beskjed om at jeg måtte gå opp i 4-etasje der frisørene jobbet, fordi de måtte se på håret. Da jeg hadde kommet meg opp til 4 etg, så jeg at hun som sto i disken var ganske sur. Jeg fikk – ikke overraskende – et surt svar om at jeg måtte komme tilbake da frisørene var der. De i 1 etg visste tydeligvis ikke at frisørene kunne slutte før.. Jeg prøvde å si jeg ville ha svar nå, men fikk den mest sure bitch blikket du kan tenke deg fra dama bak disken. Hun ville vel helst stenge hele sjappa tenker jeg. Så da har jeg ikke klart å komme meg dit en gang til, tør vel egentlig ikke fordi jeg var ganske sur tilbake…. Liker egentlig ikke å snakke dårlig om noe, men dette håret var altså ikke bra. Når man i tillegg betaler så mye, og ikke får klaget på håret, så synes jeg det er greit å fortelle det videre!

Resultatet av “cazy hair” ser dere under og det er en mix av mitt eget hår (selvsagt), litt lysere røde clip extensions fra LuxusHair og dette blonde dyre Magic håret.

 

Her ser dere kun mitt hår + noen lysere extensionsene fra LuxusHair. De blander seg fint sammen med mitt hår. Og jeg synes det er en kul løsning for de med rødt hår siden det er så vanskelig å finne eksakt samme farge på clipsene.

Noen som har andre erfaringer dere vil dele om ulike typer extensions?

Vi lever i en syk syk verden

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si nå. Mobilen min gikk tom for batteri da jeg var ferdig på skolen, første meldingen jeg fikk når jeg skrudde på mobilen var: ”Sigrid er funnet drept”. Jeg skjønte ingenting og håpte at det hele var en stoor missforståelse, men da jeg logget på face så jeg alle statusene og linkene til nettsidene som hadde skrevet om Sigrid. Det har vært en helt forferdelig mnd og jeg sitter her med tårer i øynene og vet ikke hva jeg skal tenke eller si. Jeg kjente ikke Sigrid, hadde bare en del felles venner. De jeg kjenner som kjente henne har sagt at hun var en helt fantastisk jente og det er jeg bombe sikker på at hun var! Et smil som en engel og noen utrolig flotte øyne, virkelig en nydelig jente! Velger å ikke blogge noe mer i kveld, synes ikke det passer i det hele tatt. Sender varme tanker til alle pårørende, himmelen har fått en ny engel.

Hvil i fred, Sigrid ♥

Det handler om å godta seg selv

I flere år har jeg slitt med det å kunne godta meg selv, inger personer er perfekte og det er alltid noe en vil endre på. Jeg skulle ønske jeg hadde kroppen til Kim Kardashian, men det har jeg ikke – skulle ønske jeg hadde smilet til voe, men det har jeg ikke –  skulle ønske jeg hadde øynene til Miley, men det har jeg ikke – skulle ønske jeg var like flink til å synge som Adele, men det er jeg ikke. Hvorfor er det slik at man ønsker å være noe annet enn hva man er? Det kommer vel ikke som en bombe at alle andre er tatt som det sies, men likevel. Hva skal man gjøre for å bli fornøyd med seg selv?

Det er masse ved meg som jeg vil endre på og jeg er langt i fra perfekt. Likevel ser jeg ikke poenget ved å skrive ned negative ting om seg selv, hva skal det hjelpe? Kjør heller på med noe positivt! Jeg er veldig positiv, omtenksom og takknemlig for alt jeg har. Jeg lever, jeg har en familie som bryr seg om meg, jeg har gode venner, et hus å bo i, mat og drikke – jeg er mer enn takknemlig og kan ikke klage. Takker Gud hver dag for alt jeg har! Det krever mye av en person for å bli fornøyd med seg selv, men nå i dag kan jeg faktisk si at jeg er fornøyd. Jeg har godtatt at jeg ikke har kroppen til Kim, smilet til voe, øynene til Miley eller stemmen til Adele, jeg har godtatt at jeg ikke ser perfekt ut, og jeg trenger ikke det heller!

Skrev ikke dette innlegget for å skryte av noe som helst, men jeg synes det er helt greit å kunne si at man er fornøyd over seg selv! Hvorfor skal det være noe negativt?

Skriv gjerne hva som er positivt med dere, hva som gjør deg til deg eller hva som helst. Leser alt http://cmfoto.files.wordpress.com/2012/05/loveheart1.png

veien tilbake

Har fått utrolig mange spørsmål om jeg har kunne skrive et innlegg om hvordan jeg opplevde det å ha anorexia. For meg er det et tema som er veldig vanskelig å skrive om, og tenkte det heller ville være lettere for dere å forstå situajsonen hvis en av de nærmeste av meg som opplevde det fortalte! Derfor er det nå min mamma som skal fortelle hvordan hun opplevde perioden da jeg gikk gjennom dette.


Alle foreldres store skrekk er å se sitt barn lide. Dette opplevde vi. Fra å ha en sprudlende og glad datter som hadde mange venner og var proppfull av energi, så vi at hun gradvis ble til en skygge av seg selv. Hun var ikke den samme Sofie lenger. Vi bestemte oss tidlig for å ta tak i problemene, for vi skjønte dette var utenfor vår kontroll. Her måtte vi ha hjelp. Derfor kontaktet vi leger og andre behandlere og var åpen om våre utfordringer. Våre nærmeste så jo også hva vi slet med, alt fra å ha med Sofie i middagsselskaper og kommentarer om at hun ikke spiste, var tunge å bære. Jeg kunne se at hun ikke hadde det bra, og det var fælt å ikke kunne ta fra henne sorgen der og da. Jeg hadde oppfordret Sofie til å skrive opp hva hun tenkte og følte, og jeg fant flere lapper der hun skrev at hun hadde det så fælt og ikke orket mer. I tillegg kunne hun få flere anfall der hun ble veldig sint og vi kunne se sårene på armene hennes.

Det startet rundt den tiden Sofie var 11 år. Vi hadde vært i Thailand den julen, og de siste dagene ble begge ungene syke, og Sofie hadde kastet opp på badet. Hun syntes ikke det var så ille der og da, men av en eller annen grunn sådde dette et frø i henne – som senere vokste ut over alle grenser, og som snart skulle skape store problemer for henne. Hun fikk en fobi mot oppkast. Og en idé om at dersom hun fikk i seg mat som ikke var bra, kunne hun komme til å kaste opp. Tankene gikk løpsk og etter hvert ble all mat ”farlig”, en potensiell fare for at hun kunne komme til å kaste opp. Da hun skulle tilbake på skolen i januar, gikk det greit i to dager, men så plutselig ble hun akutt kvalm og ville ikke dra på skolen. Vi tenkte da at hun enda ikke var blitt helt bra fra Thailandsturen. Så vil lot henne være hjemme. Dagene gikk og Sofie ble ikke bedre. Vi dro til legen, og tok flere prøver, men ingen viste tegn til infeksjon. I mellomtiden hadde Sofies frykt for oppkast vokst, og hun turte ikke spise. I denne perioden hadde hun også hatt flere venninneintriger, der hun følte hun ble utestengt fra venninner. Dette kan også ha vært med på å gjøre henne urolig, og forsterke frykten. Sofie kom tilbake til skolen, men bare for et par dager så ville hun ikke gå igjen. Det ble et langt opphold fra skolen. Da hun endelig kom tilbake, turte hun ikke å spise mat før hun kom hjem, i frykt for å måtte kaste opp på skolen. Dette gjorde at hun ble fryktelig tynn, og vi ble veldig bekymret. Som mor til et barn du ser lider, kjenner du en bunnløs fortvilelse og alt du ønsker er at ditt kjære barn skal ha det bra, men du føler du står helt rådvill og at alt er håpløst.

Sofie har alltid vært veldig kreativ, og for å slippe å dra på skolen en dag, latet hun som om hun bare skulle på toalettet før hun dro. Det hadde blitt så ille at rektoren kom hjem til oss for å hente henne. Men da jeg tilslutt kom meg inn på badet, så jeg hun hadde klippet håret sitt i ren frustrasjon. Ikke bare var det en utfordring å få Sofie til å spise eller gå på skolen, men hun ble også veldig avhengig av meg. Jeg kunne nesten ikke være borte fra henne. En morgen som har brent seg fast i minnet mitt, var da jeg ikke fikk henne på skolen, og så måtte dra på jobben. Dette var et ledd i behandlingen, at dersom Sofie ikke gikk på skolen, så måtte jeg dra på jobben likevel, ellers ble det en slags ”belønning” at hun kunne være hjemme med meg. Jeg husker jeg så henne stå i utgangsdøra, ikledd min alt for store lyseblå morgenkåpe, men sitt skamklipte hår og bleke ansikt. Hun sto der med et sorgfylt uttrykk, som om øynene hennes lyste av fortvilelse over at jeg kunne reise fra henne. Jeg måtte være hard, og bare dra. Jeg kjørte avgårde og det siste jeg så var Sofies skikkelse i døra, og hjertet mitt blødde.  Tidligere hadde hun ramponert hele rommet sitt da jeg skulle på overnatting, så jeg ble nødt til å komme tilbake. Heldigvis skjedde ikke dette denne gangen.  Jeg husker også at jeg måtte ”forhandle” med henne om å være borte litt mer og mer, så hun gradvis skulle bli vant til å klare seg uten meg. Jeg skulle på sommerfest med jobben, og det var sommer, deilig og varmt. Jeg hadde sagt jeg skulle være hjemme rett etter midnatt, og da kom jeg også hjem. Det er kjempeviktig å holde det en lover, spesielt en slik situasjon. Da gikk det helt fint mens jeg var borte, og jeg fant min lille datter sovende i senga da jeg kom hjem.

Siden Sofie var så tynn måtte jeg alltid sy inn buksene og toppene hennes. Selv ikke de minste størrelsene passet, og dette tæret på selvtilliten hennes. Jeg hørte flere ganger gråten hennes i fra rommet, og måtte manne meg opp mentalt før jeg banket på og gikk inn for å trøste henne. Jeg følte selv at jeg ikke alltid strakk til, og flere ganger at dette ble for mye for meg.

En annen vond opplevelse før dette var da Sofie en søndag var så dårlig at vi måtte kjøre henne til legevakten. Hun var nesten ikke til å få liv i, og vi bar henne ut i bilen. Jeg glemmer aldri synet av min vakre, uskyldige datter som lå tilsynelatende livløs i baksetet, ikledd hennes rosa yndlingsjoggedress og med et blekt ansikt og en pust jeg nesten ikke hørte. Hjertet hamret, og vi satte avsted mot Volvat. Vi fikk henne så vidt med oss inn, men hun klarte etter hvert å gå litt selv. Hun kviknet til da hun fikk se det digre akvariet de har der (veldig smart å ha dette på et legesenter, alle unger elsker jo fisk, og da glemmer de hvor de er). Så endelig kom vi inn til legen, og han så bekymret ut over hvor tynn Sofie var. Det ble tatt blodprøver, noe som var fryktelig vanskelig å få gjort. Både jeg og pappaen måtte holde Sofie hardt fast, og det føltes veldig brutalt. Sofie hylte og skrek, men vi måtte bare fortsette. Jeg tror ikke hun forsto helt hva som skjedde, og hun har senere fortalt at hun ikke husker noe av hendelsen.  Etter analyser av prøvene fant legene ut også denne gangen at det ikke de noe feil med henne, og det er kanskje det verste, at man ikke finner ut noe som er “galt”. Derfor må man ikke gi opp, men tenke litt ut av boksen, hva er det egentlig som medfører problemene. Hvorfor vil ikke personen spise? Det er ikke alltid fordi man bare vil være tynn. Det kan være mange ulike grunner og helt avhengig av personen, man må søke etter den underliggende grunnen, og det kan være flere sammensatte årsaker.  For Sofie var det frykten for å kaste opp. Denne frykten må man ta tak i – altså forklare for Sofie hvordan kroppen fungerer, at man ikke kaster opp hele tiden bare fordi man spiser. Og at mat må man ha skal man føle seg bedre og fungere optimalt. Det er ikke rart man blir utafor og sliten når en ikke får nok næring. Men det er letter sagt enn gjort å få forklart dette til et barn, spesielt når en har tvangstanker.

Et viktig vendepunkt tror jeg kom da vi var i Tyrkia sommeren etter. Sofie var på sitt tynneste, og bildene fra den turen viser klart dette. Det var over 40 varmegrader, og utrolig varmt. Vi bodde på et flott hotellanlegg, og første morgenen hadde Sofies pappa vært ute og handlet masse god mat. Etter mye overtalelser fra oss, tok Sofie sjansen og spiste.  Hun ble bedre og bedre og spiste for første gang på lenge mye og god mat. Ikke kastet hun opp heller, og erfaringen ble da at mat faktisk ikke er “farlig” men helt nødvendig for velvære. Lærdommen er at man må ta noen sjanser, og så erfare at det faktisk går bra!

Etter denne turen gikk det altså mye bedre, men fremdeles mange utfordringer å ta tak i. Oppkast frykten lå stadig og lurte, men kom sjeldnere og sjeldnere frem.  Det som jeg tror er viktig når noen i familien sliter, er at man står sammen, og tør å be om hjelp. Ikke fremstå som om alt er perfekt, vi har alle våre ting å slite med. Det opplevde også vi, da vi snakket om våre utfordringer, fikk vi høre om andres problemer, og at de også hadde vært borti noe lignede. Dette medfører igjen at andre tør åpne seg, og det kanskje viktigste av alt – du er ikke alene! Uansett hvor håpløst det synes å være, finnes det alltid håp. Men en må tørre å ta tak i det, ikke stikke hodet i sanden å håpe det går over av seg selv. Det gjør det dessverre sjelden. Man må kjempe sammen og ikke miste troen. Det føles som om man går to skritt frem og ett tilbake. Men tilslutt kommer man jo frem.

Sofie ga aldri opp, og nå i dag er hun tilbake til sitt gamle jeg. Ingen er mer lykkelige enn familien over dette. Vi har fått vår gamle Sofie tilbake. Dette viser at det er håp og til alle dere som sliter der ute – ikke gi opp.

Mamma elsker deg, Sofie! 

SHOES ARE A GIRLS BEST FRIEND

[su_dropcap style=”simple” size=”5″]L[/su_dropcap]orem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsanet iusto odio dignissim qui blandit praesent. Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum.

Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum. Typi non habent claritatem insitam; est usus legentis in iis qui facit.

(more…)

HOW TO BECOME THE NEW HOT FASHION BLOGGER

[su_dropcap style=”simple” size=”5″]L[/su_dropcap]orem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsanet iusto odio dignissim qui blandit praesent. Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum.

Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum. Typi non habent claritatem insitam; est usus legentis in iis qui facit.

(more…)

NEWS FROM THE RUNWAY #4

[su_dropcap style=”simple” size=”5″]L[/su_dropcap]orem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod tincidunt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsanet iusto odio dignissim qui blandit praesent. Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum.

Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugait nulla facilisi. Nam liber tempor cum soluta nobis eleifend option congue nihil imperdiet doming id quod mazim placerat facer possim assum. Typi non habent claritatem insitam; est usus legentis in iis qui facit.

(more…)