Forventningen til det perfekte gir oss et usunt skjønnhetsideal

Sykt perfekt er en beskrivelse av hva mange av oss jenter føler at vi må være, inkludert meg selv. Sosiale medier og samfunnet forteller oss at vi må ha brows on fleek, vi må ha ''curves'', vi må ha lepper som Kylie, vi må ha lange øyevipper, vi må contoure og highlighte, ha den perfekte winged eyelineren, størst mulig rumpe, vi må ha hvite tenner, vi må smile, vi må være glade og samtidig som alt dette - være unike og spesielle. Men, dere? Det er helt helt feil. Det er et usunt skjønnhetsideal som er vanskelig å tilstrebe.

(!!)

Jeg selv har lagt utrolig mye press på meg selv og det er generelt j*vlig mye press på oss jenter i dette samfunnet. Vi ser nakne modeller overalt på facebook og de peneste jentene på Instagram. Og hva gjør dette? Det gir oss tanken om at vi også må se ut sånn. Jeg tenker hele tiden ''hvorfor kan ikke jeg danse slik'', ''hvorfor har ikke jeg så fine øyne'', ''hvorfor har jeg ikke sånn kropp'' og jeg kan ikke engang beskrive hvor mye tid jeg har brukt på å stalke andre instagram profiler for å så føle meg 10 ganger verre. Desverre tror jeg at det er mange som ser på sosiale medier som en fasit, og føler at det er noe feil med dem selv.

Jeg sammenligner meg selv med andre og ender opp med å bli lei meg og føle et stort press. Jeg planlegger alt, jeg bruker lang tid på sminken, jeg gjør mitt beste for å se perfekt ut, jeg tenker meg nøye om før jeg poster et bilde, men hvorfor? Hva hjelper det? Ingenting. Jeg ser meg selv i speilet og kan øyeblikkelig finne en million feil og ting som burde endres, fordi jeg ikke har et sunt bilde av hva skjønnhet er.

Jeg opplever at jeg må lykkes på alle mulige plattformer, jeg må ha toppkarakter i skolen, en trent kropp, være godt likt i vennegjengen, dra på de kule stedene og være sosial til alle tider. Ikke nok med det – livet skal skinne i sosiale medier. Nå er det ikke lenger nok å være vanlig, oppskriftene er blitt delt ut og du har beskrivelser av hvordan man skal se ut og være. Vi sammenligner oss selv med bilder vi finner i sosiale medier og reklamer, og jeg selv føler at jeg ikke holder mål.

Jeg er utbrent, stresset, deprimert og har angst. Det er det kanskje ikke så mange som vet. Jeg har en angst for å være blant mennesker jeg ikke kjenner, og jeg føler konstant at jeg må imponere og være bra nok. Denne tankegangen gjorde meg utbrent og stresset, og etter å ha holdt på slik en stund har jeg også blitt deprimert og til slutt fikk jeg et sammebrudd. Jeg blir ikke lenger glad av kommentarer og likes, for bildene jeg poster viser ikke hvordan det er. Instagram profilen min beskriver ikke akuratt livet mitt i bilder, og jeg tror det er få instagrammer som faktisk gjør det. Instagram er ikke fasiten på et perfekt liv, det er en illustrasjon på hvordan man skulle ønske at det var.

Det å sminke seg og pynte seg er noe som skal være gøy, ikke noe man føler at man MÅ gjøre. Jeg har alltid likt å pynte meg og prøve ut nye ting, men i den siste tiden har det virkelig sagt stopp. Jeg vil fjerne sminken, jeg vil dra av vippene og jeg vil la brynene mine være i fred. Jeg vil ikke føle mer at huden ikke kan puste under all den sminken. Jeg vil heller ikke betale masse penger for sol for å være ''brun nok''. Jeg har ikke gjort det noe lettere for meg selv ved å fremstille et perfekt liv i sosialemedier, så nå har jeg deaktivert facebook og skal ta pause fra snapchat, instagram og resten av sosiale medier for en stund, uten om bloggen selvfølgelig. Jeg skal starte først en uke uten, og jeg vil oppdatere dere underveis om hvordan det føles og hvordan det går. Mitt mål er å bli fornøyd med meg selv og godta mine feil og den jeg er, og jeg håper at det kan motivere andre.

Dette er sannheten: Jeg har kviser, en massevis av strekkmerker ved hoftene og lårene, jeg har dobbelthake, jeg har så og si ikke øyenbryn og jeg har poser under øynene. Jeg går med en genser selv om den har flekker og rommet mitt er sjeldent ryddig. Jeg spiser masse junkfood og overleppen min er veldig skeiv. Jeg er forferdelig dårlig på å stelle neglene mine og jeg har hår på leggene! Så, da var det sagt hehe. Nå skal jeg ta på meg den styggeste joggebuksen jeg har, sette håret i strikk og koble helt av med en god film på Netflix. Jeg håper dette innlegget hjalp noen der ute og hvis du sliter med det samme som meg, kan du gjerne sende meg en mail til sofiekvelland@hotmail.com. Vi kan klare dette sammen, jenter!